Det arbeides med å utvikle verktøy som vil gi langt mer presise prognoser for ekstremnedbør og værhendelser i Norge. Dette kan bidra til bedre dimensjonering av overvannssystemer og annet flomforebyggende arbeid.
Meteorologisk institutt benytter målinger når de gir estimat for nedbørshendelser. Dette er ikke tilfredsstillende, fordi vi har målestasjoner på for få områder. Med et så komplekst land som vi har, også værmessig, trengs et bedre verktøy. Det er Meteorologisk institutt i ferd med å få på plass.
Instituttet har en stor database og i fremtiden vil instituttet benytte statistiske prognoser, noe som gir langt bedre muligheter for å definere hvordan den mest ekstreme nedbøren, og følgene av den, kan bli i bestemte områder. Dette kom nylig frem på en temasamling om ekstremnedbør, i regi av Klima 2050.
Kvalitetsforbedring
– Det å gi gode grunnlag for dimensjonering i områder der vi ikke har målinger, har vært en utfordring. Med det nye verktøyet på plass kan vi gi god informasjon uansett hvor en er i Norge, forklarer klimaforsker Hans Olav Hygen. Han er avdelingsleder for Klimatjenester ved Meteorologisk institutt og medarrangør for temasamlingen.
Dette nye verktøyet er et resultat av det kontinuerlige forbedringsarbeidet som gjøres ved instituttet. Med dette på plass vil vi få mer lokal informasjon som kan benyttes til å definere hva som er nødvendig å ta hensyn til i de enkelte områdene, og dimensjonere ut fra dette.
Nå og fremover
Resultatet av arbeidet i Klima 2050 og diskusjoner om det videre løp gjøres blant annet gjennom temasamlinger. Meteorologisk institutt hadde ansvaret for denne, og det var også instituttet som åpnet samlingen. Første foredrag var en historisk bakgrunn og informasjon om ekstremnedbør i dag, samt informasjon om Klima servicesenteret og dimensjonerende nedbør.
Også representanter for NVE, Bane NOR, Statsbygg og Skjæveland Gruppen, holdt foredrag, de beskrev hva de bruker i dag og hva de har bruk for. Samlingen ble avsluttet med et foredrag fra NTNU, knyttet til norsk vær inne i labben og ute i feltet.
– Dette var en meget lærerik og inspirerende samling, og et godt eksempel på hvor viktig det er å møtes i regi av Klima 2050, understreker Per Møller-Pedersen, daglig leder i Storm Aqua.
Uheldige konsekvenser
– I tillegg til at vi får bedre prognoser og dermed bedre muligheter til å dimensjonere overvannssystemer, er jeg opptatt av hva-nå–hvis scenarier.
Hvis vi får ekstremnedbør i et definert område, for eksempel 160 mm på to timer, hvor vil da vannet ta veien? Og hvis den veien er blokkert, hva skjer da? sier Per Møller-Pedersen.
Han har i en årrekke arbeidet nettopp med dette; hvor tar vannet veien og hva skjer når det ikke går som planlagt?
– I klimatilpasningsarbeidet vårt må vi dimensjonere overvannssystemer ut fra det som vi tror er sannsynlige hendelser. Og selv om vi ikke dimensjonerer for det, må vi ta høyde for uforutsette hendelser. Det finnes dem som sier: «Det er jo ikke så lett å vite hva som kan skje.» Men det mener vi er feil. Ved å benytte scenarier for ekstremvær og forstå den mulige effekten, kan vi finne frem til løsninger som sikrer at vannet avledes uten at mennesker eller eiendom settes i fare. Flomskader kan forebygges, understreker Per Møller-Pedersen.
Han viset til at etter en storflom på Jæren i 2014 har dr.ing. Halvor Øverland gjennomført et betydelig arbeid knyttet til modellering, for å forebygge flomskader i Jær-kommuner. Dette redegjorde han nylig for på Klimatilpasningsdagene, som ble arrangert av Storm Aqua.
Kan true liv
I Jørpeland fikk 33 hus kjellerne mer eller mindre fulle av vann under et kraftig regnskyll 25. september i år. Ekstremnedbøren var varslet. Også under uværet Loke i 2005 ble det samme området utsatt for en ødeleggende flom. Siden 2005 har kommunen, via tilskudd fra NVE, brukt 20 millioner kroner på flomsikring. Likevel opplevde boligeiere å få kjellerne fylt med vann, noen av dem for fjerde gang. Kommunen arbeider fortsatt med å kartlegge årsaken til de omfattende skadene, men noe vet vi allerede.
Etter flommen i 2005 ble det blant annet etablert en ny overvannsledning gjennom et boligfelt. Over inntakene ligger rister, som skal hindre at rusk og rask føres inn i ledningen. Da nedbøren kom 25. september i år, ble det ført lauv og annet til ristene, som ble dekket. Dermed fosset vannet ned veier, over hager og inn i blant annet 33 boliger.
I en av kjellerne bor en familie som opplevde at datterens soverom ble fylt med vann, nærmest i løpet av minutter den morgenen. Til alt hell sov ikke datteren i værelset da vannet fosset inn og fylte værelset hennes.
Et tilfelle som dette viser at en skal ha respekt for vannets kraft. Målet med arbeidet knyttet til overvannshåndtering og flomsikring må være at folk skal kunne sove trygt i sine boliger, og at livet skal kunne gå videre, selv om det bøtter ned.
