Tirsdag 5. desember og onsdag 6. september 2023 arrangerte Storm Aqua AS for åttende gangen de årlige «Klimatilpasningsdagene», denne gangen på Clarion hotel Air like ved Stavanger lufthavn Sola. Som i de fem foregående årene, ble konferansen arrangert i samspill med det tidligere forskningssenteret Klima 2050.
På Klimatilpasningsdagene setter vi søkelyset på praktiske løsninger for disponering av overvann – håndtering, vannkvalitet og bruk. Vi mener at de beste løsninger på dagens og fremtidens utfordringer med overvann ligger i en helhetlig tilnærming; en tverrfaglighet og et samspill mellom alle disipliner som er involvert i overvannsdisponering.
Vårt mål er å samle deltakere fra alle disipliner involvert i overvannsdisponering og bidra til at deltakerne øker sitt kunnskapsnivå, får kjennskap til nye løsninger, utveksler erfaringer og utvider sitt kontaktnett. Vi ønsker at alle skal kunne ta lærdom med seg hjem som de kan anvende i sitt daglige arbeid.
Klimatilpasningsdagene 2023 ble for fjerde gangen arrangert som en hybrid konferanse. Både foredragsholdere og deltakere kunne velge enten fysisk eller digital deltakelse eller en kombinasjon.
Herunder har vi lagt ut pdf-versjoner av foredragene.
FOR Å ÅPNE FOREDRAGENE: Klikk på presentasjon.
FOR Å LASTE NED FOREDRAGENE: Foredragene åpnes som pdf. I den åpne pdf-en, klikk på skyen i verktøylinjen oppe til høyre.
1. Klimatilpasning og føringer
Vi spenner opp lerretet for å få frem de store utfordringer og oppgaver knyttet til klimatilpasning og spesielt overvann.
1.1: Klimaendringer og klimatilpasning, ved Berit Time i SINTEF Community (presentasjon)
Forskningsprogrammet Klima 2050 foregikk over en 8 års periode fra 2015 til 2023. Formålet var å redusere samfunnsmessig risiko forbundet med klimaendringer, økt nedbør og flomvann eksponering i det bygde miljø. Programmet har gitt mange resultater og er nå avsluttet.
- Hva er de viktigste funnene?
- Hvordan kan vi ta dette videre?
- Hvilke oppgaver ligger foran oss?
1.2: Stortingsmelding om klimatilpasning, ved Marit Finnland Trøite, Miljødirektoratet (presentasjon)
I juni ble Stortingsmelding 26 (2022-2023) lagt frem. «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn». Stortingsmeldingen omhandler klimaendringer og konsekvenser og inneholder regjeringens plan for det nasjonale arbeidet med klimatilpasning for perioden 2024-2028. Den er nå til behandling i energi- og miljøkomiteen og er planlagt behandlet i Stortinget i januar 2024.
- Hvilke tiltak for overvann foreslås?
- Hvilke tiltak for naturbaserte løsninger for klimatilpasning foreslås?
2. Klimatilpasning i planer og veiledere
Vi ser på hvordan klimatilpasning innarbeides i offentlige planer og føringer.
2.1: Oslo overvannsveileder, ved Yvona Holbein i Oslo kommune (presentasjon)
Norske kommuner er pålagt å arbeide for god overvannshåndtering og skadeforebygging. Oslo kommune publiserte i september 2023 sin nye overvannsveileder. Den omhandler bl.a. bruk av 3-trinnsstrategien, direkte utløp og påslipp til overvannsledning.
- Hvilke føringer ligger til grunn og hvilke utfordringer møtte arbeidet med veilederen?
- Hvordan skal 3-trinnsstrategien benyttes og løse utfordringene?
- Hvilke utfordringer ikke er løst?
2.2: Klimatilpasning og bærekraft, ved Hugo Kind i Stavanger Oslo kommune (presentasjon)
Det er utfordrende å tilpasse et samfunn til et klima i endring. Det er en balansegang som involverer mange faktorer som føringer, samfunnssikkerhet, kompetanse, finansiering osv. Bærekraft er også en del av dette. En rekke kommuner i Rogaland har deltatt i prosjektet «Bærekraftanalyse av klimatilpasningstiltak», som nå nærmer seg sluttfasen.
- Hvilke føringer danner utgangspunktet og hvilke utfordringer skal løses?
- Kan vi måle hvor bærekraftige føringer og tiltak er?
- Hva er bærekraftige overvannstiltak?
3. Infiltrasjon (trinn 1)
Infiltrasjon er det første trinn i tre-trinns strategien for håndtering av overvann. Som regel dreier det seg om overflateløsninger. Mindre regn kan i mange tilfeller infiltreres. Dette trinnet kan benyttes til å skape kvaliteter med blå-grønne løsninger.
3.1: Blågrønn faktor, ved Inga Potter i Oslo kommune (presentasjon)
Blågrønn faktor er en måte å legge føringer for bruk av vann og vegetasjon for å skape økt trivsel samtidig som bl.a. overvann håndteres. Oslo kommune har nylig revidert Norm for vegetasjon og vannhåndtering (tidligere kalt BGF-norm).
- Hva kan normen bidra til?
- Hvordan fungerer bruk av normen?
- Hvordan er forholdet mellom normen og revidert veileder?
3.2: Blågrønne løsninger, infiltrasjon og grunnvann i et utbyggingsprosjekt, ved Lars Møller-Pedersen i Storm Aqua (presentasjon)
Blågrønne løsninger og infiltrasjon er blitt vanlig i utbyggingsprosjekter. Også i et nytt utbyggingsprosjekt i Stavanger. Her spiller grunnvannet imidlertid også en rolle og må hensyntas.
- Hvordan finne ut om grunnvannet kan være et problem?
- Hvordan er overvannshåndteringen bygget opp?
- Er det lærdom som kan overføres til andre prosjekter?
3.3: Prosjektering og planlegging av blågrønne løsninger, ved Torunn Hognestad i Sweco (presentasjon)
Sewco har utført prosjektering i en rekke prosjekter hvor hensyn til landskap, overvannshåndtering og risiko er ivaretatt. Praktiske eksempler på dette vil bli vist.
- Hvordan kommunisere begrepet flomrisiko?
- Hvordan lage plass for flomvann i et utbyggingsområde?
- Hvordan innarbeide landskapsforståelse?
4. Fordrøyning (trinn 2)
Fordrøyning er det andre trinn i tre-trinns strategien for håndtering av overvann. Litt større regn, opp til dimensjonerende nedbør, holdes igjen for å unngå for stor belastning på ledningsnettet. Dette trinnet dreier seg om å skape plass til vannet.
4.1: Overvann som et problem og en ressurs, ved Edvard Sivertsen i SINTEF Community (presentasjon)
Gjennom case-studier i fire land tar EVIBAN prosjektet mål av seg å lære mer om overvannshåndtering når det regner for mye og øke vannressursene når det regner for lite.
- Hvilke case ser en på?
- Hva er lærdommen så langt?
- Hvordan kan vi trekke dette med oss videre?
4.2: Prosjektering og planlegging av fordrøyningsløsninger i offentlig grøntstruktur på Madla-Revheim, ved Olga Kirova i Cowi (presentasjon)
Madla-Revheim er et av de største utbyggingsområdene i Stavanger. Det er satt tydelig fokus på lokal overvannshåndtering og blågrønne infrastruktur. Cowi har prosjektert overvannsløsninger i den offentlige grøntstrukturen i delfelt F1a.
- Introduksjon til prosjektet.
- Hvordan er overvannshåndteringen bygget opp?
- Hvilken lærdom kan overføres til andre prosjekter?
4.3: Fordrøyning og infiltrasjon i et veiprosjekt, ved Magnus Gausel Lode i Asplan Viak (presentasjon)
Det bygges etappevis en 50 km lang bussvei i Stavanger-regionen. Når den er ferdig, vil den være Nord-Europas lengste. AsplanViak har vært involvert i flere etapper. Strekningen Kvadrat-Ruten er nå under bygging. Overvann vil bli håndtert med et nytt konsept som kombinerer infiltrasjon og fordrøyning.
- Introduksjon til prosjektet.
- Hvordan vil løsningen bli bygget opp?
- Er det læringspunkter som kan være aktuelle for andre prosjekter?
5. Flomsikring (trinn 3)
Ekstremværet Hans viste vannets kraft og den samfunnsmessige sårbarhet. Mange eksempler fra andre land forteller den samme historien.
5.1: Elveflom, ved Trine Jahr Hegdahl i NVE (presentasjon)
NVE har ansvaret for den nasjonale flomvarslingen og varsler flom på regionalt nivå. NVE har startet et prosjekt FlomRisk for å videreutvikle flomvarslingen.
- Hva er flomsituasjoner og hvordan oppfører de seg?
- Hva har vi lært av ekstremværet Hans?
- Hvilke oppgaver har vi foran oss?
5.2: Kartlegging av flomveier og kommunal skybruddsplanlegging i Oslo, ved Yvona Holbein i Oslo kommune (presentasjon)
Kommunen har utviklet en hydraulisk overvannsmodell og en GIS-basert risikoanalyse. Disse er grunnleggende for skybruddsplanleggingen fremover.
- Hva får vi ut av overvannsmodellen og ROS-analysen?
- Hva er målet med overvannsrelatert klimatilpasning (skybruddsplaner) og hvilke prinsipper er aktuelle å legge til grunn?
- Hvordan går Oslo frem?
5.3: Planlegging for flomsituasjoner, ved Torbjørn Friborg i Envidan (presentasjon)
Gjennom prosjektet InnoVann er det utviklet nye løsninger for kartlegging av overvannsrisiko, samt planleggingsmetoder for å få klimatilpasning inn i alle prosjekter og tverrfaglige arbeidsprosesser for kommunenes administrasjon.
- Introduksjon til løsningene
- Hva er erfaringene så langt?
- Hvilke oppgaver ligger foran oss?
6. Andre hensyn
Vi skal håndtere overvannet, men vi skal også ta mange andre hensyn som klimatilpasning, trivsel, vannkvalitet osv. I denne seksjonen belyser vi øvrige tema.
6.1: Bekkeåpning som et klimatilpasningstiltak, ved Thea Karlsen Løken i Multiconsult (presentasjon)
Gjennom mange år er bekker lagt i rør. Det er mange eksempler på at det gir kapasitetsproblemer. Bekker blir derfor åpnet igjen. Et eksempel er en mulighetsstudie for bekkeåpning gjennom et gammelt pukkverk.
- Introduksjon til mulighetsstudien
- En tverrfaglig tilnærming til gjenåpning på nærområdets premisser
- Hva er suksesskriteriene for en vellykket bekkeåpning?
6.2: Innsamling av måledata, ved Lothar Dören i NVE (presentasjon)
For å kunne forstå overvannssystemer, drifte dem på en god måte og varsle om risikoen for flom er vi avhengige av gode måledata. NVE har utarbeidet en veileder for innsamling av måledata til overvannsformål som ble publisert tidligere i år.
- Hva inneholder veilederen?
- Hvordan kan den være til nytte?
- Hvilke oppgaver ligger foran oss?
6.3: Tverrfaglig samarbeid for å få til overflateløsninger for overvann/ fordrøyning, ved Torunn Hognestad i Sweco (presentasjon)
Felt K6, nordøst for Jessheim togstasjon vil på sikt bli en ny og urban bydel med boliog og næring. Sweco har i samarbeid med Ullensaker kommune undersøkt gevinsten av bekkeåpning, grønnstruktur og hovedsykkelveg i en arealsmart og felles struktur.
- Introduksjon til mulighetsstudien
- Hvordan er tre-trinnsstrategien innarbeidet i en arealplan?
- Erfaringer fra tverrfaglig samarbeid mellom ingeniører og LARK?
7. Praktiske erfaringer med nye overvannsløsninger
Forskningsprogrammet Klima 2050 ble startet opp i 2015 og har hatt en funksjonstid på 8 år. Programmet ble avsluttet i mars 2023. Mye lærdom er innhentet fra de 16 pilotprosjektene som utgjør innovasjonsarenaen. Vi deler noen av erfaringene.
7.1: Hva har vi egentlig lært fra testfeltet Høvringen?, ved Tone Muthanna i NTNU (presentasjon)
Gjennom nærmere syv år har testfeltet på Høvringen vært i drift. En rekke tester er gjennomført som har gitt viktige resultater for blå-grønne-grå tak.
- Testresultater
- Hvordan kan vi bedre utnytte takarealene?
- Viktige faktorer for design
7.2: Funksjon og kapasitet til en grønn grøft for håndtering av vegvann, ved Knut Alfredsen i NTNU (presentasjon)
Riksveg 3 mellom Omangsvollen og Grundset/Basthjørnet representerer et vidt spekter av overvannsutfordringer. En grønn infiltrasjonsgrøft er etablert og instrumentert som et pilotprosjekt i forskningsprogrammet Klima 2050.
- Hva har vi lært fra pilotprosjektet?
- Hvordan kan grøfter utnyttes?
- Hvilke perspektiver åpner det for fremtidens løsninger?
7.3: Funksjon og kapasitet til et kombinert infiltrasjons- og fordrøyningsanlegg, ved Lars Petter Risholt i Multiconsult (presentasjon)
Det ble etablert et anlegg for infiltrasjon og fordrøyning av overvann under Torget i Trondheim som et pilotprosjekt i forskningsprogrammet Klima 2050. Anlegget er instrumentert og har vært i drift i 3 år.
- Hva har vi lært fra driften så langt?
- Hva er de største utfordringene?
- Perspektiver for fremtidige kombinertanlegg?
8. Drift og vedlikehold
Oppmerksomheten rundt nye overvannsløsninger er stor og de bygges inn i mange byggeprosjekter. Forutsetningen for at de kan opprettholde sin langsiktige funksjon, er at de blir driftet og vedlikeholdt. Er vi gode nok på det?
8.1: Naturbaserte løsninger – Undersøkelse av driftserfaringer, ved Marianne Berge i Cowi (presentasjon)
Naturbaserte løsninger implementeres i betydelig omfang. De setter imidlertid krav til drift og vedlikehold. Cowi gjennomfører et prosjekt for å kartlegge driftserfaringer.
- Hva viser de foreløpige funnene?
- Hvilke utfordringer er identifisert?
- Anbefalinger til videre aktiviteter?
8.3: Systematisering av drift og vedlikehold, ved Per Møller-Pedersen i Storm Aqua (presentasjon)
Storm Aqua og OBOS Block Watne har samarbeidet om et konsept for dokumentasjon og drift og vedlikehold av overvannssystemer i et større utbyggingsprosjekt.
- Introduksjon til konseptet og prosjektet.
- Metodikk for syntese
- Dokumentasjon og drift av overvannsanlegg
