Alma regnbed er et prefabrikkert og vintertilpasset regnbed av betong, tilrettelagt for god infiltrasjon.
Funksjonen og vekstmassen i Alma er dokumentert og optimalisert gjennom et grundig utviklingsarbeid, samt en bachelor- og en masteroppgave. Regnbedet kan blant annet infiltrere og rense vegvann, prosjekttilpasses og leveres med eller uten overløp. Her finner du produsentens beskrivelse av Alma regnbed.
Utvidet fordrøyningsareal
Våren 2019 ble et Alma regnbed montert nederst i Skjæveland Gruppens Test-og demonstrasjonsfelt. Regnbedet er plassert i et avgrenset felt, belagt med et drenerende dekke av Borg gressarmeringsstein, fra Multiblokk.
Ved å plassere et prefabrikkert betongregnbed i et drenerende dekket, utvides arealet hvor nedbør tidsforsinkes og infiltreres. Resultatet er et funksjonelt verktøy som ivaretar overvann ved normalnedbør, ved kraftigere regnskyll og veldige nedbørshendelser. I realiteten er feltet med det drenerende dekket et stedbygget regnbed, og metoden bygger på natrulige løsninger.
Funksjon
I regnvær faller nedbør direkte både på regnbedet og på det permeable dekket, mens den generelle avrenningen kun vil gå inn i regnbedet. Der infiltreres nedbøren gjennom vekstmediet, og vil samle seg på jordoverflaten hvis innstrømningsintensiteten er høyere enn den potensielle infiltrasjonshastigheten.
Det infiltrert vannet magasineres i vekstmediet og opptas av planter. Dersom vann-nivået når oppe til overløpsrøret, vil vannet bli ledet til et fordrøyningskammer i bunnen av regnbedet, gjennom dette. Dersom også kapasiteten på fordrøyningskammeret er nådd, og det fortsatt tilføres nedbør eller overløpshastigheten er lavere enn tilstrømningshastigheten, vil vannet stige opp og til slutt renne ut og over til det permeable dekket.
Forskning
Våren 2019 ble regnbedet på Test- og demonstrasjonsfeltet benyttet av NTNU-student Anwei Sun til den praktiske delen forskningen, da hun arbeidet med sin masteroppgave knyttet til effekten av Alma regnbed i et drenerende dekke.
Eksperimentene ble gjennomført ved at hun tilførte gitte mengder vann til regnbedet. Vannmengden simulerte ulike reelle nedbørsmønster fra nettopp dette området. Hun målte vann-nivået i og utenfor bedet ved bestemte intervaller. Dataen hun samlet inn benyttet hun til å utarbeide en modell som kan benyttes til kapasitetsberegning.
Det regnet litt de to dagene eksperimentet ble gjennomført, men aldri så mye at hadde betydning for det endelige resultatet, eller på andre måter ble en utfordring.
