Åpne vannveier og fordrøyningsmagasin

– Gjør vannet tilgjengelig! La folk få oppleve det og la barna bli kjent med naturen, nærmest stråler Amalie Rage. Takket være strenge kommunale krav til lokal overvannshåndtering har nedbøren blitt en trivselsfaktor i dette byggefeltet.

Området opparbeides uten noen overvannsledning koblet til kommunalt nett. Grunnen består av tykk, tung og nesten ugjennomtrengelig leire.

Amalie Rage, som er sivilingeniør VA, arbeider i avdelingen for Vann og Miljø hos Asplan Viak på Bryne. Nå besøker hun igjen feltet hun kjenner så godt. Den unge ingeniøren tar av fra hovedveien, går inn på nærmeste lekeplass og følger en åpen bekk derfra og videre til neste samlingsområde. Nedbør samles i et fint nett av små, steinsatte, åpne renner og ledes videre via stadig større bekkedrag. En tverrgående bekk, i øst-vest-retning, har høydebrekk midt i feltet. Den er nesten tørr nå, men dimensjonert for å kunne ta imot store vannmengder. Med litt fantasi kan en se for seg vannet flomme, samles og stige i styrtregn.

– Vi har hatt et tett samarbeid med LARK, for å kunne skape de plantemessige, estetiske, VA-tekniske og brukervennlige løsningene, forklarer Amalie Rage fra Asplan Viaks avdelingen for Vann og Miljø.

Trygt, og trivelig

Vi er på Hana, og i dette feltet, som heter Felt 1, blir det 120 – 130 boenheter. Med felt 2 og 3 utbygd vil det bli om lag 500 boenheter i skråningen. Hovedstrukturen for overflatevannet er dimensjonert for å ivareta nedbøren fra hele området. «Hemmeligheten», om vi skal kalle den det, er et komplekst system ifs-kummer, åpne vannveier og et nedgravd fordrøyningsmagasin under en vegetert overvannsrenne på 178 meter. Vi kommer tilbake til detaljene.

De åpne vannveiene skaper variasjon og vekker interesse.

Amalie tar oss til sildrebekker i lekeplasser og viser steinsatte smådammer. Over vannveiene er det lagt inn balansestokker, eller små bruer om du vil. Innimellom skimter vi 110 mm drensledninger som ender i den tverrgående bekken, så vidt skjult av en steinhelle. Her skal barna som vokser opp faktisk få se hvor regnvannet renner.

– Har det vært kjekt å være med på dette?
– Ja, det er kjekt å la vann få bli noe en kan leke med, fremfor å legge alt skjult i rør i bakken. Det er også spennende å kombinere flere fag, forteller hun smilende.
Prosjekteringsarbeidet har skjedd i tett samarbeid med Asplan Viaks avdeling for landskapsarkitektur.

Flertrinnssystem

Boligene ligger i en sydvendt skråning på gammel jordbruksjord. Nederst i bakken avgrenses feltet av riksveg 13. På den andre siden av vegen renner en bekk gjennom et gammelt myrdrag og mot et våtområde. Avrenningen er mot et vernet vassdrag, som ikke skal tilføres noe særlig mer vann.

Denne tverrgående bekken, i øst-vest-retning, samler overflatevannet fra den øverste delen av feltet. Bekken har et høydebrekk og renner nedover til fordrøyningsmagasinet både i øst og vest. Den er nesten tørr nå, men er dimensjonert for å ta imot store vannmengder.

I øverste del av feltet er boligbyggingen godt i gang, nedover er fortsatt mye ugjort. Det er små private hager på feltet, men de er for små til å ha åpne renner og infiltrasjon. Fremfor å håndtere nedbøren på hver enkelt tomt, ledes den fra tomtene til sentrale områder i feltet. Overvannet ledes hovedsakelig i åpne renner, og lukkede rør på kortere strekninger. Hensikten er å lede overvannet til områder hvor det kan oppleves.

En av bekkene som leder nedbør til fordrøyningsmagasinet.

Nederst på feltet er et fordrøyningsanlegg. Det består av et nedgravd lukket magasin av ig-rør, oppå magasinet er et grøntdrag, med en åpen vannvei. Hit ledes overflatevannet fra hele utbyggingsarealet.

Det er bygget inn en betydelig kapasitet i den åpne strukturen, samt små terser, som vil tidsforsinke nedbøren. I dette store området vil det også skje en viss fordampning, før vannet når nedløpet til rørmagasinet.

– Vi valgte å etablere flere lokale punkttiltak som leder overvannet videre til et felles fordrøyningsmagasin, før utløp under riksvegen. Fordrøyningmagasinet ligger laveste og sørger for at feltet ikke tilfører mer overvann til områder nedstrøms, forklarer Rage.

Ivaretar behovene

Vi har skrevet om prosjektet tidligere. I denne artikkelen da Risa var kommet i gang med VA-arbeidet, og i denne, da Risa hadde gravd ned fordrøyningsmagasinet. Det består av ig-rør i DN 2000, og er på tre strekk à 37 meter.

I den forbindelse sa Per Møller-Pedersen, som er daglig leder i kompetanseselskapet Storm Aqua, at han mener Asplan Viaks løsning ivaretar behovene på en god måte.

– Vi var involvert i en diskusjon om overvannsløsning på dette feltet på et tidlig tidspunkt. Det er flott å se hvordan utbygger har innarbeidet et helhetlig tankesett, når de har løst oppgaven med å håndtere overvannet. De har vurdert infiltrasjon, men her er det ikke mulig i nevneverdig grad, på grunn av grunnforholdene. De har bygget inn fordrøyning, som forsinker vannavrenningen, der det er mulig. Og de har tatt hensyn til store vannmengder og flom, ved å innarbeide muligheten for et vannspeil på overflaten og åpne vannveier med god kapasitet, beskrev han.

Den åpne grønt-strukturen nederst på feltet. Her samles overflatevannet fra hele arealet. Dette er dimensjonert for å håndtere store nedbørsmengder. Fordrøyningsmagasinet ligger nedfravd til venstre for steinmuren i høyre hjørne.
  • Asplan Viak har utarbeidet en flertrinnsløsning. Fra eiendommene og fellesarealene ledes overflatevannet nedover feltet i bekker. Noe av vannet samles også opp gjennom tradisjonelt rørsystem og ledes til infiltrasjonssandfang-kummer.
  • I denne leiregrunnen har ifs-kummene i hovedsak en fordrøyende funksjon, og er plassert i pukkmagasin. Det gir ytterligere fordrøyning og muliggjør i tillegg noe infiltrasjon.
  • Alt overvannet samles til slutt i et nedgravd fordrøyningsmagasin. Der tidsforsinkes vannet ytterligere, før det slippes ut kontrollert via virvelkammer. Vannet vil endelig renne ut i et grøntdrag og føres til en eksisterende bekk.
  • Både det åpne og det lukkede magasinet skal ivareta hele det kommende boligområdet. Noe av vannet vil infiltreres i grøntdraget. Ved kraftig nedbør vil overflatevannet stuves opp på bakkenivå og danne et åpent, stort vannspeil.
  • Risa AS har hatt grunnarbeidene og etablert infrastrukturen i felt 1, hvor det blir 120 – 130 boenheter. Med alle feltene utbygd vil det bli om lag 500 boenheter her.