Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter AS utarbeider plan for uteområde og overvannshåndtering på prosjektet Anker Studentboliger i Oslo. Kommunale begrensninger, eksisterende bebyggelse og utfordrende grunn fordrer en bred løsning for disponeringen av overvannet.
Landskapsarkitekturselskapet engasjerte Storm Aqua, et utviklings- og kompetanseselskap for praktiske overvannsløsninger, for å få innspill til planen for nedbørs- og overvannshåndtering.
Tiltaksområdet er på totalt 24 600 kvadratmeter. Det er omkranset av Storgata, Hausmannsgata, Torggata og Akerselva. Området er i dag fullt utbygget. En del av bygningsmassen innenfor tiltaksområdet skal rives og nye bygninger skal oppføres. Det er en underjordisk parkeringsgarasje på 9225 kvadratmeter. Over denne etableres et innvendig gårdsrom. Prosjektet innebærer også et torg ut mot gaten og en gangvei langs Akerselva.
Problematiske høyder
Landskapsarkitektene MNLA Erik Myhr Munkebye og Marthe Nordby Lileng, ved Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter, arbeider med plantegningen for overvannsstrategien.
– Det er definert hva området skal inneholde. Utfordringene er knyttet til eksisterende bygg med gitte høyder, dårlig grunn og en parkeringsgarasje som gjør det vanskelig å gå dypere. For å få rom i prosjektet er det mange detaljer knyttet til høyder som må løses, forklarer Erik Myhr Munkebye.
Anker Studentboliger får et fint gårdsrom. Men fordi det ligger på kjellerdekket, er det utfordrende å skaffe nok vekstrom til planter. Oppover er det ikke mulig å gå, på grunn av inngangspartiene i de eksisterende byggene.
Storm Aquas forslag
Oslo kommune har i flere år stilt krav til at overvann skal håndterer på egen grunn. Fortrinnsvis skal tretrinnsstrategien benyttes, med forsinking og fordrøyning på overflaten, og med en definert flomvei som siste utveg.
På grunnlag av den geotekniske beskrivelsen vurderes mulighetene for å benytte infiltrasjon og drenering via grunnvannet som dårlige. Grunnen vil i liten grad kunne ta imot større mengder nedbør.
– Da blir den naturlige dreneringsstrategien størst mulig grad av fordrøyning på egen tomt, før utslipp til kommunalt nett, forklarer Per Møller-Pedersen, daglig leder i Storm Aqua.
Han har definert fire naturlige deldreneringsområder, og anbefaler at nedbøren i størst mulig grad fordrøyes på takområder og øvrige arealer, før vannet ledes til regnbed og andre grøntareal for videre håndtering.
Penger spart
Utfordringene i prosjektet er ifølge landskapsarkitekt MNLA Erik Myhr Munkebye et typisk problem ved renovering i forbindelse med eksisterende flater; overvannet kan ikke slippes rett ut på kommunalt nett og det er minimal plass for fordrøyning.
– Derfor er de fordrøyende takene kjempebra. Her benytter man eksisterende flater for å bygge inn løsninger. Jeg tenker at dette er den eneste måten å bygge moderne tak på. Det finnes ingen grunn til å ikke håndtere vannet der det detter ned. I tillegg er det sannsynligvis også mye god økonomi, i form av fremtidige reduserte kommunale avgifter, i å håndtere overvannet riktig, understreker landskapsarkitekten.
Visuell opplevelse
I hele planområdet legger de inn en generell fordrøyning. Landskapsarkitektene har tegnet inn fordrøyende tak, permeable dekker i gangarealene og fordrøyning på oppbygningen over flerbrukshallen og parkeringsgarasjen. Men overvannet skal også komme til nytte.
– På dekket forsøker vi å forsinke vannet noe, så foreslår vi å ta det synlig ut gjennom smale renner som går via trappeløp. Dette blir visuelt og stilig når det nettopp har regnet. Når vannet går over terskler vil vi få mer effekt av det, beskriver Erik Myhr Munkebye.
Nye krav og løsninger
Løsningen blir å forsinke det meste av nedbøren i bærelaget under de permeable flatene. Noe overvann ledes også til plantekasser.
– Det er viktig at vi noen steder har plen- og buskfelt på samme nivå, eller lavere, som de harde flatene. Dette vil både bidra til å vanne plantene og fordrøye vannet. Deler av feltene blir marginalt lavere, men det vil til en viss grad fungere som regnbed, forklarer han.
– Hvordan er det å arbeide med prosjektet?
– Nye hensyn til overvannshåndtering gjør at vi må arbeide med areal på en helt annen måte enn tidligere. Da disse byggene ble reist, ble nedbøren samlet og ført rett i rør. Med så mange harde flater som det er her, får vannet også en høy fart. Etter ombyggingen vil alt overvannet bli ledet via andre flater, før det samles og eventuelt ledes videre.
Storm Aquas beskrivelse
Potensialene i en slik flertrinnsløsning er i kjernen av Storm Aquas budskap. I arbeidet med disponering av overvann er det som regel riktig å bruke flere verktøy.
– Vi har i den senere tiden samarbeidet stadig mer med landskapsarkitekter. Vi er i dialog med dem, leverer beskrivelser og konkrete innspill til løsninger de kan ha nytte av, forklarer Per Møller-Pedersen i Storm Aqua.
Plan for overvannsstrategi ved Anker studentboliger. Klikk her for å få den i en større versjon.
På deldreneringsområdet over parkeringsgarasjen under foreslo kompetanseselskapet blant annet 3286 kvadratmeter fordrøyende tak og 4274 kvadratmeter permeable dekker i betong, som tåler belastning fra biler og lastebiler. Begge dekkene har fordrøyning med god kapasitet i oppbygingen. Fordrøyningsvolumet er foreslått å tømmes gradvis til det omliggende deldreneringsområdet.
Beskrivelser av tiltak skisser på illustrasjonen:
Det benyttes i stor utstrekning takhager, der vil overvann fordrøyes. Fra nye tak ledes nedbøren så i lukkede system til regnbed for fordrøyning. Noe nedbør vil også bli ledet på overflaten i åpne renner til regnbed. Over kjellerdekker behandles vannet i vekstjord og drenslag, før det ledes i åpne renner eller rør til regnbed.
Ved kraftige nedbørshendelser, når nedbøren ikke i tilstrekkelig grad kan fordrøyes og infiltreres i bedet, ledes det over i et lukket fordrøyningsmagasin. Ut fra dette kan nedbøren slippes kontrollert til nettet. I utgangspunktet vil dette dreie seg om små mengder.
– Med alle de tidsforsinkende sonene vi bygger inn her, skal det virkelig mye til før det kommer en dråpe i elva, eller vi leder mye overvann ut på det kommunale nettet, understreker Landskapsarkitektene MNLA Erik Myhr Munkebye.
