Heidi Borgersen, daglig leder i Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter AS, har et brennende engasjement for god utnyttelse av takarealer i byene og har bred erfaring fra dette arbeidet. Gjennom tverrfaglig samarbeid og i møter med andre, utvikles enda bedre løsninger.
Landskapsarkitekt MNLA og daglig leder Heidi Borgersen var en av foredragsholderne på Klimatilpasningsdagene i august 2017. «Utnyttelse av ledige byrom til gode taklandskap» var tittelen på foredraget hennes.
– Det var nesten som å få en gotteripose å delta der, beskriver Borgersen i etterkant.
Mer om det senere, først til arbeidet hennes.
Vi trenger planter
Engasjementet til landskapsarkitekten bunner i dette; vi er avhengig av natur, og alle levende vesener har behov for å oppleve naturen. Samtidig bygger vi så tett at de grønne arealene forsvinner fra byene. Ved å bruke takareal kan vi skape frodige oaser som gir overskudd, pauserom og liv.
– Jeg har selv bodd flere steder og opplevd hvordan vi bruker hager. Bare det å kunne gå ut i hagen etter jobb, å sitte stille mens en lukter på gresset og ser planter, eller å arbeide med jorden. Det er viktig. Jeg tror nærhet til naturen er avgjørende for mennesker, forklarer hun.
Et felles ansvar
Landskapsarkitekten er også opptatt av biodiversitet.
– Artene henger sammen og vi må ta vare på mangfoldet. Nå blir insekter borte. Det er ikke så ofte vi ser sommerfugler lengre. Det er viktig at også fremtidige generasjoner får se dem og det handler ikke bare om sommerfugler.
Det handler om helheten. Jeg tror også at generasjonen som kommer etter oss er mer opptatt av bærekraft, av ren mat og av å kunne dyrke maten selv. Vi må legge til rette for at de kan få oppleve dette, understreker hun Gode takhager gir mange fordeler med tanke på klimautfordringene, er viktige sosiale, estetiske og økologiske ressurser og gir beboerne mulighet for å dyrke grønnsaker, frukt og bær.
Den menneskelige faktor
Borgersen snakker både på inn- og utpust når hun forteller om drivkraften i arbeidet. Å bruke ledig areal på tak er langt fra noe nytt. Men tradisjonelt sett har takhager vært store betonglagte flater, med noen ferdigproduserte plantekasser og en møbelgruppe eller to. Der sitter det sjelden noen. Forutsetning for at takhager skal fungere, er at de blir etablert i en menneskelig skala, og at man etablerer rom med intimitet. De må tilpasses vind- og solforhold, og etableres på en måte som gir mulighet for plantemangfold.
Vellykkede prosjekt
– Som landskapsarkitekter er vi også veldig opptatt av estetikk. Jeg tror en av årsakene til at vi blir valgt, er at vi får til å lykkes på det området, forklarer hun. Landskapsarkitekten presenterte deltakerne på Klimatilpasningsdagene for to av de mange takhageprosjektene Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter har arbeidet med. Begge er tildelt Oslo bys arkitekturpris, i tillegg til flere andre priser.
Samtidig er Heidi Borgersen opptatt av helheten i prosjektene, der blir takhager en av flere faktorer. Ett av prosjektene landskapsarkitektkontoret for tiden arbeider med er Anker Studentboliger. Til det engasjerte de Storm Aqua, et utviklings- og kompetanseselskap for praktiske overvannsløsninger, for å få innspill til planen for nedbørs- og overvannshåndtering.
Samarbeid om prosjekt
Hun ble oppmerksom på Storm Aqua via Bergknapp AS, som er en leverandør av sedum. Senere fikk Borgersen anledning til å vise Per Møller Pedersen, daglig leder i Storm Aqua, takhager som Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter AS har utarbeidet.
– Fordi vi arbeider med det samme, men fra ulike innfallsvinkler, har det vært spennende og utviklende å møte dem, beskriver hun.
Senere inviterte Borgersen daglig leder i Storm Aqua, Per Møller-Pedersen, til å holde et foredrag for landskapsarkitektene. I forkant oppfordret hun alle ansatte om å forberede spørsmål til ham. I etterkant ble Storm Aqua involvert i prosjektet Anker Studentboliger. Arbeidet resulterte i et dokument: «Innspill til regulering og videre prosjektering av overvannsløsning.» Borgersen beskriver dette som et veldig nyttig verktøy.
Kontroll på overvannet
Tiltaksområdet ble inndelt i deldreneringsområder, alle flater ble beskrevet og mulige verktøy for håndtering av vannet egnet for dette prosjektet ble introdusert. Det ble videre utarbeidet en oversikt som viser hva som skjer på hvert enkelt område. Dette gir landskapsarkitektene full oversikt, og de kan se hvordan totaliteten blir påvirket hvis en for eksempel tar vekk et bestemt grønt felt.
– Storm Aquas innspill til plan for nedbørs- og overvannshåndtering bidrar også når vi skal presentere løsninger for kunder. Den gjør det mye enklere for oss å begrunne valgene enn når vi kun fortalte om dette.
– Gjennom Storm Aquas bidrag til Anker Studentboliger har vi fått anledning til å bli kjent med dem og vi kommer helt sikkert til å bruke Storm Aqua mer, sier daglig leder i Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter AS.
Å lære av hverandre
Borgersen legger vekt på at gode løsninger utvikles i samspill med andre.
– Det at vi nå får prøve ut Storm Aquas ideer i et prosjekt, er helt fantastisk. Gjennom dette kan vi få gjøre erfaringer, både positive og negative, som gjør at vi får utvikle oss. Og utvikling kan vi ikke gjøre alene. Da trengs tverrfagligheten og det forutsetter at vi møtes. Derfor er det utrolig spennende å treffe andre som trekker i samme retning som oss, slik som Per Møller Pedersen, mennene i Multiblokk og Bengt Tovslid i Bergknapp. Vi er avhengig av hverandre. Vi trenger ikke å gjøre alt likt. Men vi kan og må spille hverandre gode, slik kan vi sammen bidra til å utvikle de gode løsningene, sier hun engasjert og bestemt.
Det var nettopp derfor det var som en godteripose å få delta på Klimatilpasningsdagene. Der traff landskapsarkitekten mennesker som er genuint interessert i det samme som hun er. Der kunne hun spørre og grave.
