Tirsdag 20. september og onsdag 21. september 2022 arrangerte Storm Aqua AS for syvende gangen de årlige «Klimatilpasningsdagene», denne gangen på IMI Forum på Tjensvoll i utkanten av Stavanger. Som i de fire foregående år, ble konferansen arrangert i samspill med forskningssenteret Klima 2050.
På Klimatilpasningsdagene setter vi søkelyset på praktiske løsninger for disponering av overvann – håndtering, vannkvalitet og bruk. Vi mener at de beste løsninger på dagens og fremtidens utfordringer med overvann ligger i en helhetlig tilnærming; en tverrfaglighet og et samspill mellom alle disipliner som er involvert i overvannsdisponering.
Vårt mål er å samle deltakere fra alle disipliner involvert i overvannsdisponering og bidra til at deltakerne øker sitt kunnskapsnivå, får kjennskap til nye løsninger, utveksler erfaringer og utvider sitt kontaktnett. Vi ønsker at alle skal kunne ta lærdom med seg hjem som de kan anvende i sitt daglige arbeid.
Klimatilpasningsdagene 2022 ble fore tredje gangen arrangert som en hybrid konferanse. Både foredragsholdere og deltakere kunne velge enten fysisk eller digital deltakelse eller en kombinasjon. Rundt 55 personer var til stede i konferansesalen og rundt 55 personer deltok digitalt.
Herunder har vi lagt ut pdf-versjoner av foredragene.
FOR Å ÅPNE FOREDRAGENE: Klikk på presentasjon.
FOR Å LASTE NED FOREDRAGENE: Foredragene åpnes som pdf. I den åpne pdf-en, klikk på skyen i verktøylinjen oppe til høyre.
1. Utgangspunkt, trender, drivere
Noen viktige trender og drivere for klimatilpasning – Hva skjer ?
1.1: Ansvarsfordeling for forebygging mot naturskader for eksisterende bebyggelse, ved Eli Sandberg i SINTEF.
Skadeutbetalinger øker som følge av naturskader; flom og skred. I lys av den tragiske hendelsen på Gjerdrum er det naturlig å vurdere hvordan man best kan forebygge naturskader i fremtiden. NOU 2022:3 (Gjerdrumutvalgets delrapport 2) setter søkelyset på ansvarsfordelingen (presentasjon).
1.2: Hva har skjedd på lovsiden som resultat av NOU 15:2016 om overvann i byer og tettsteder ?, ved Per Møller-Pedersen i Storm Aqua.
NoU 16:2015 om urbane konkluderte at mange tiltak var nødvendige for å oppnå bedre overvannshåndtering. Noen av disse krever lovendringer. Blant annet skal plan- og bygningsloven endres (presentasjon).
- Hvilke endringer er blitt innarbeidet ?
- Mulige justeringer ifbm behandling av Prop 125 L ?
- Planer fremover ?
1.3: Hvordan er klimatilpasning hensyntatt i plan- og bygningsprosesser ? Ved Elin Meinich Riise i Rambøll.
I Klima 2050 ble det igangsatt et studie for å finne ut av hvordan klimatilpasning er hensyntatt i et utvalg av planer fra Oslo og Trondheim kommuner. Studien konkluderer med at det ikke er nok klimatilpasning. Studien har også vært et bidrag til Finans Norge sin Klimarapport for 2022. Dette bekreftes også i en rapport fra Riksrevisjonen som konkluderer at tempoet i klimatilpasning i norske kommuner er for lavt (presentasjon).
- Hva kom studien frem til ?
- Hva kan gjøres bedre ?
- Hvordan påvirker det prosjekterende og utførende ?
2. Hva gjør offentlige aktører ?
Hvordan legger myndighetene til rette for bedre overvannshåndtering ?
2.1: NVE presenterer ny veileder om overvann i arealplanlegging, ved Rune Bratlie og Tormod Hagerup i NVE.
Veilederen «Rettleiar for handtering av overvatn i arealplaner» ble publisert i mars 2022 (presentasjon).
- Kort gjennomgang av veilederen
- NVEs anbefalinger om risikoaksept
- Kartlegging av overvannsrisiko og overvann i arealplanlegging.
2.2: Ny 3-trinns strategi og praktisering med sjekklister i Oslo, ved Yvona Holbein i Oslo kommune.
Oslo kommune har nylig vedtatt en ny 3-trinns strategi og kommunen arbeider også med en sjekkliste/mal for hva som skal dokumenteres i alle planer. Senere kommer en excel-overvannskalkulator for trinn 1, 2 og 3 (presentasjon).
- Hva betyr den nye 3-leddsstrategi ?
- Hva blir følgene av den nye sjekkliste / mal ?
- Kan en tilsvarende sjekkliste være aktuell i andre kommuner ?
2.3: Hva kan vi lære fra våre naboland ? Ved Marina Bergen Jensen fra København Universitet.
Mange av våre naboland, herunder Danmark, er kommet langt på overvannsområdet og har implementert mange ulike løsninger. Mange norske kommuner har hentet inspirasjon fra danske prosjekter (presentasjon).
- Hva er hovedtrekkene i klimatilpasningsarbeidet ?
- Hvilken rolle spiller de offentlige aktørene ?
- Interessante prosjekter som f.eks. Aarhus Nye, DNNK osv?
3. Planlegging og prosjektering
Hvordan kan bærekraftshensyn påvirke en byggeprosess og innovasjon ?
3.1: Grønne lån som virkemiddel og drivkraft til å løse klima- og miljøutfordringer, ved Vidar Høyvik i SpareBank 1 SR-Bank.
EU har implementert kriterier for to av i alt seks miljømål i taksonomien (klassifisering av bærekraftige aktiviteter). SR-Bank har innarbeidet bærekraft i sitt daglige arbeid og ønsker å bidra til å løse fremtidens klima- og miljøutfordringer i dag (presentasjon).
- Hva betyr taksonomien for kommende investeringer ?
- Hvordan har SR-Bank tilpasset seg taksonomien ?
- Hva betyr de økte krav til bærekraft for næringslivet ?
3.2: Bærekrafthensyn i offentlige anskaffelser, ved Jakob Ruus i Stavanger kommune.
Kommuner på Nord-Jæren gjør i økende grad bruk av anskaffelser for å nå sine klimamål. En del anskaffelser er gjennomført og verdifull erfaring er hentet inn (presentasjon).
- Hvordan kan bærekrafthensyn innarbeides i anskaffelsesprosesser ?
- Eksempler på hvordan utlysninger er gjort og hvordan tildelingskriterier be brukt
- Hvilke erfaringer er gjort ?
3.3: Hvordan påvirkes en leverandør av økt fokus på bærekraft ? Ved Egil Lillebø i Skjæveland Gruppen Holding.
Skjæveland Gruppen er en produsent som leverer VA-løsninger, herunder også overvannsløsninger. Selskapet er innovativt og har utviklet en rekke nye løsninger (presentasjon).
- Hvordan selskapets bærekraftstrategi implementert ?
- Hvordan omsettes dette i produkter og løsninger ?
- Hvilke erfaringer er gjort så langt ?
4. Håndtering av overvann
Overvannshåndtering i praksis med bruk av tilgjengelige verktøy.
4.1: Bærekraftig overvannshåndshåndtering – eksempel fra Vikingtidmuseet, ved Ingvild Misund i Multiconsult.
Betydelige områder for overvannshåndtering kan være takene. Grønne tak etableres mange steder, men det er teknikker som sikrer enda større vannhåndteringseffekt. For tak er det mange forhold som må hensyntas. En sjekkliste er utviklet som kan bidra til bedre konstruksjon og bygging (presentasjon).
- Viktige forhold må hensyntas under prosjektering og bygging ?
- Hvilke verktøyer brukt ?
- Hva er erfaringene ?
4.2: Verktøyer for prosjektering av blågrønne tak, ved Edvard Sivertsen i SINTEF.
Betydelige områder for overvannshåndtering kan være takene. Grønne tak etableres mange steder, men det er teknikker som sikrer enda større vannhåndteringseffekt. For tak er det mange forhold som må hensyntas. En sjekkliste er utviklet som kan bidra til bedre konstruksjon og bygging (presentasjon).
- Viktige forhold må hensyntas under prosjektering og bygging ?
- Hvilke verktøyer brukt ?
- Hva er erfaringene ?
4.3: Ny veileder for prosjektering og bygging av permeable dekker, ved Per Møller-Pedersen i Storm Aqua.
Andre betydelige områder for overvannshåndtering kan være åpne arealer som benyttes til transport, parkering, gang- og sykkeltrafikk. Permeable dekker benyttes i stor utstrekning som industridekke. Norsk Belegningsstein, en avdeling i Betongfokus, har utarbeidet en ny veileder for prosjektering og bygging av permeable dekker i betongstein (presentasjon).
- Hva er omfattet av den nye veilederen ?
- Viktige forhold å hensynta under prosjektering og bygging ?
- Nye muligheter med permeable dekker ?
5. Håndtering av overvann
Hvordan kan vi forbedre vannkvaliteten fra avrenning til resipient ?
5.1: Jæren vannområde – vassdrag, natur og resipient, ved Connie Hellestø i Klepp kommune.
Jæren vannområde er et regionalt samarbeid for å bedre miljøtilstanden til vassdragene og fjordene. Det representerer også resipienten til mange overvannssystemer (presentasjon).
- Hvordan overvåkes den miljømessige tilstanden ?
- Hvilken skade kan overvann gjøre ?
- Hvordan er de videre planene ?
5.2: Ny Norsk Vann rapport om forurensninger i overvann fra urbane flater, ved Håkon Dalen i COWI.
Norsk Vann har nylig utgitt en rapport om forurensinger i overvann (presentasjon).
- Hva er omhandlet i rapporten ?
- Hvilke tiltak kan være nødvendige ?
- Praktiske eksempler
5.3: Rensing av vegvann ift sårbar resipient, ved Lars Møller-Pedersen i Storm Aqua.
Avrenning fra FV505 i Sandnes kommune går til Figgjoelven, en følsom resipient i Jæren vannområde. Det er krav til rensing av veivann før utslipp. Et testanlegg for rensing av vegvann er bygget for utvikling av teknologier for sedimentasjon og filtrering (presentasjon).
- Hvordan er anlegget bygget opp ?
- Hva er resultatene så langt ?
- Hvordan kan resultatene benyttes i det videre arbeid for å bedre vannkvaliteten ?
6. Gjenbruk
Kan vann gjenbrukes og hvilke oppgaver og muligheter har vi ?
6.1: Rainwater harvesting – What is moving, ved Linmei Nie i CSDI.
«Rainwater harvesting» har hittil ikke vært et stort tema i Norge. Men selv i Norge kan det være tørre perioder som skaper problemer for vannvorsyningen. Et av de senere eksemplene var svært lav vannstand i Maridalsvatnet i Oslo som medførte restriksjoner. Det kan være nærliggende å se på supplerende vannforsyning (presentasjon).
- Hva vet vi om bruk av regnvann (rainwater harvesting) i Norge ?
- Hvilke utviklingstrekk ser vi i utlandet ?
- Hva bør vi fokusere på i fremtiden ?
6.2: Decision Support For Investments On Rooftop Rainwater Harvesting Tanks In Turkey, ved Selim Dogan ved Konya Technical University.
Turkey has a different climate than Norway. Rainwater harvesting is a natural and traditional part of managing water resources. Can experiences from a country like Turkey be of help to countries that have experienced high temperatures and limited rainfall this year, making water resources scarse? (presentasjon).
- How is rainwater harvested in Turkey ?
- What are the experiences sofar ?
- What can other countries, including Norway, learn from Turkey ?
6.3: Use of treated wastewater, ved Herman Helness i SINTEF.
Wider Uptake er et EU prosjekt som fokuserer på gjenbruk av renset avløpsvann og andre ressurser i pilotanlegg i fem ulike land (presentasjon).
- Hva kan renset avløpsvann brukes til ?
- Er det sikkert å bruke ?
- Hvordan kan vi benytte funnene i Norge ?
7. Bygging
Hvordan kan økte krav til bærekraftige overvannsløsninger påvirke en byggeprosess ?
7.1: Å bygge for fremtiden, med god hjelp av BREEAM og WELL, ved Rune Augenstein, Smedvik Eiendom.
Smedvik Eiendom har en visjon om å bygge for fremtiden. Nye bygg blir sertifisert etter sertifiseringsordningene BREEAM og WELL (presentasjon).
- Hvordan er denne filosofien innarbeidet i byggeprosessen ?
- Hvordan kan det påvirke klimatilpasning og overvann ?
- Hva betyr det for leverandører ?
7.2: Hvordan prosjektere for å sikre bærekraft i byggeprosjekter ? Ved Elin Schanche i Prosjektil.
Premissgiver setter økt fokus på bærekraft i byggeprosjekter. Det påvirker prosjekteringen av nye utbyggingsprosjekt, både i plan – og byggefasen. Det påvirker også overvannshåndtering (presentasjon).
- Hvordan er bærekraft innarbeidet i selskapets strategi ?
- Hva innebærer det å sette økt fokus på bærekraft i et prosjekt ?
- Praktiske eksempler ?
7.3: Pilotprosjekt som kombinerer kampen mot klimautfordringer og utenforskap, ved Knut Yngve Fidjestøl i Bertelsen & Garpestad.
Bertelsen og Garpestad ønsker å bidra til betydelig reduksjon av klimagassutslipp. Tidligere i år ble strategien Go Green lansert. Et pilotprosjekt som fokuserer på gjenbruk av innsatsmaterialer på bygg og anleggsplasser er igangsatt og er med i Nye Veiers prosjekt: Bærekraftig verdikjede og materialbruk i veibygging (presentasjon).
- Hva er motivasjonen for Go Green prosjektet ?
- Hva omfatter pilotprosjektet ?
- Hvordan kan en entreprenør påvirke miljø gjennom en strategi som Go Green ?
8. Drift og vedlikehold
Hvordan kan økte krav til bærekraftige overvannsløsninger påvirke en byggeprosess ?
8.1: Behov for drifts- og vedlikeholdsrutiner ? Refleksjoner rundt overvann i boligområder., ved Anne Cecilie Oterkjær, OBOS Block Wathne.
OBOS er en stor eiendomsaktør som må forholde seg til nye krav. Økt bruk av naturbaserte løsninger for overvannshåndtering setter større krav til drift og vedlikehold (presentasjon).
- Hva er de viktigste driftsutfordringene ?
- Hvordan håndteres utfordringene i dag ?
- Hva skulle OBOS ønske seg fra leverandører ?
8.3: Behovsstyrt drift og vedlikehold – eksempel fra sandfang. Ved Per Møller-Pedersen, Storm Aqua.
Kommuner har behov for effektiv drift av overvannssystemer. Overvåkning og varsling av vannivå og slamnivå i sandfang og magasiner kan bidra til behovsstyrt drift og vedlikehold (presentasjon).
- Hvordan foregår overvåkningen og varslingen ?
- Hva er erfaringene så langt ?
- Hvilke perspektiv åpner det for effektiv drift ?